Søk

Andre observasjonsrunde er i gang


De fire oksekalvene Pondus, Jokke, Påsan og Gunther har flyttet inn i SmartCalfCare-systemet sammen med mødrene sine.



Første observasjonsrunde er fullført

I første observasjonsrunde fikk kyrne ha fri tilgang til å besøke kalvene sine i frem til den gradvise separasjonen startet. Kalver på frifot:

Under observasjonsrunden har det vært tilfeller der kalven kom seg ut av fellesarealet. Den minste kalven smatt ut gjennom en åpning mellom smartportene, åpningen var forholdsvis enkel å tette igjen og hendelsen har ikke gjentatt seg. En annen kalv har oppholdt seg i porten og endte med å komme seg ut gjennom ut-porten ved at den ble “dyttet” ut foran ei ku som skulle ut. Melk hos kua: Det har vært to førstegangskalvere og to eldre kyr som har deltatt i denne første observasjonsrunden. Den ene førstegangskalveren slapp ned lite melk i roboten. Jurmassasje viste seg effektivt og etter separasjon kom hun opp i normal melkemengde, som de andre. Ei av de to eldre kyrne melket 15-20 liter i roboten da hun gikk i SCC-systemet, etter separasjon gikk hun opp til rundt 36 liter i roboten. Det betyr at kalven hennes kanskje har drukket over det dobbelte av det som er vanlig å gi til kalver som ikke dier. En av studentene som er med på prosjektet skal undersøke kuas melkeproduksjon i SCC-systemet, ved bl.a. å se på data fra melkeroboten. I tillegg ser vi at kalvene tisser mye når de drikker så store mengder melk og at de ofte tisser på liggearealet i kalvegjemme. Vi er obs på at det fort kan bli veldig vått. Tilvekst hos kalvene: Kalvene har hatt høy tilvekst frem til separasjon, på rundt 1,4 kg per døgn. Kalven Ole veide 100 kg ved 35 dagers alder. Etter separasjon har vi sett at kalvene får en liten tilveksts-knekk. Det er derfor viktig at de har lært å drikke av melkeautomat før separasjon slik at de kan gå rett over på denne når de ikke lenger kan drikke av kua. Samtidig er det en utfordring å lære kalvene å drikke av automat når de stort sett er mette etter å ha diet store mengder melk fra kua. En av studentene skal se på kalvenes tilvekst og kalvenes fôropptak i melke- og kraftfôrautomatene.


Ku-kalv-samvær:

Vi har sett gjennom forsøket så langt at alle kyrne har stor motivasjon til å besøke kalvene sine. I første runde da de hadde fri tilgang til fellesarealet gikk de dit for å besøke kalvene gjerne 10-14 ganger i døgnet og de var der gjerne 15-30 minutter per besøk. En av studentene vi har med skal undersøke data fra portene som registrerer alle gangene kyrne går inn og ut av fellesområde, samt alle gangene kyr prøver å gå inn men ikke har tilgang (f.eks under separasjonsperioden og i observasjonsrunde 2).

Vi observerer at det foregår mye kommunikasjon mellom ku og kalv i forkant av at kue går inn i fellesarealet. Likevel hender det også at kua kommer inn utan at kalven går ut av kalvegjømmet. En av studentene skal bruke videomateriale til å finne ut av hva ku og kalv gjør når de er sammen i fellesarealet, som hvor mye kalven dier og hvor mye kua steller kalven.


Ku og kalv har fått en gradvis separasjon ved at vi trapper ned tilgangen kua har til kalven. Tilgangen trappes ned for alle kyr i gruppa samtidig selv om det er ca 10 dagers aldersforskjell på eldste og yngste kalv. Den gradvise separasjonen starter med to dager hvor kua har tilgang kun om dagen og ikke om natten, deretter to dager hvor hun har tilgang en periode morgen og en periode kveld, to dager hvor hun har tilgang en periode morgen, og deretter er ku og kalv fortsatt i systemet i tre dager hvor de kan ha kontakt gjennom bingeskille før kalven flyttes. En av studentene skal se på dyras atferdsmessige tegn på stress i forbindelse med separasjonen.




Andre observasjonsfase er i gang:

Den andre observasjonsrunden er nå igang. Det er få endringer fra første observasjonsrunde, forskjellen er i hovedsak at i denne andre runden må kua ha vært melket i løpet av de siste 5,5 timene for å kunne besøke kalven i fellesarealet. Når det har gått over 5,5 timer siden siste melking må kua gå i melkeroboten før hun får besøke kalven sin igjen. Dette er en begrensning på kuas tilgang til kalven som kan være nyttig for bonden, og vi vil se om kua lærer seg dette og om det fungerer bra. Vi vil også vurdere om de kyrne kan bli mer urolige og stresset når de har begrenset tilgang på denne måten.


En liten endring vi vil prøve på i andre observasjonsrunde er å bruke mindre flis på gummimattene på liggeområde til kalvene for at mer urin skal renne ned og det skal holde seg tørrere.




Workshop om ku-kalv-samvær og SmartCalfCare

Vi takker Dyrevernfondet for midler til samlingen “Workshop for interessenter: ku og kalv sammen”. I den anledning samlet 45 deltagere seg på workshop hos NMBU Senter for husdyrforsøk 4.februar 2020. Det var både representanter fra næringa, veterinærer og husdyrfagforskere fra NMBU, bygningsrådgivere, Mattilsynet, Dyrevernalliansen, studenter, melkeprodusenter, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget og forskere, tilstede. Sveriges Landbruksuniversitet var invitert til å dele erfaringer fra et forsøk med ku og kalv sammen.


Hanne Amundsen og Ole Erik Dufseth fra Vivelstadsvea delte muligheter og utfordringer med ku og kalv sammen. I et nytt løsdriftsfjøs til 32 kyr og AMS er det lagt opp til kontakt mellom ku og kalv i ca 6-7 uker, en løsning de trives veldig godt med. De fortalte at det fungerer bra å ha kalver i løsdrifta med kyrne når løsdrifta er tilpassa kalvene. God plass, passende (tett) golv, kalvegjømme, og uten steder hvor de f.eks. kan komme seg ut eller klemmes av skraperoboten. Kalvene har svært god tilvekst og helse. Utfordringer kunne være å lære kalvene å drikke melk fra flaske etter dieperioden. Første døgnet etter separasjonen er det en del rauting.


Etter at forskning på naturlig atferd ble delt, fortalte Anne Cathrine Whist fra TINE SA både TINE og norske forbrukere er opptatte av dyrevelferd. Endel forbrukere har mistet tillit til norsk husdyrproduksjon etter svinedokumentaren i 2019. Separasjon av ku og kalv er ett tema som forbrukere er spesielt opptatte av. Per Helge Seltveit fra Mattilsynet kommuniserte at ku-kalv kontakt er helt i tråd med dyrevelferdsloven hvor det bl.a. står at «dyr skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov».


Lars Erik Ruud fra Forskningsrådet snakket om tekniske utfordringer med SmartCalfCare: både kalvegjømmet og velferdsavdelingen må være attraktive for henholdsvis kalven og kua slik at de vil gå dit for å hvile og spise. Sigrid Agenäs og Hanna Ericsson fra SLU i Sverige fortalte om gode tilvekster hos kalvene som, i deres forsøk, får die kua i opp til 12 uker. Studiet skal pågå noen år fremover i tid, for å belyse langtidseffekter av diing, som f.eks hele og produksjon.


Gruppe-diskusjonene fokuserte på hovedspørsmålet om hvilke kompromisser man må inngå når ku og kalv skal være i sammen. Rapport fra workshopen vil gjøres tilgjengelig senere.